Christen Helgesen Lien, min mormors far.
Christen var den eldste av to brødre og overtok Sør Lien, den ene delen av den store Lien-gården. I 1845 kjøpte Christen parsellen Lurdagsaasen som var utskilt fra gården Haraldstad på auksjon for 260 spd. Parsellen ble tillagt Sør Lien. Christian Ingebretsen som eide Haraldstad var "drikkfeldig og forødet" sin eiendom og ble umyndiggjort. For å redde situasjonen måtte deler av eiendommen selges.
I 1850 blir navnet Lien Nordre benyttet i forbindelse med føderådsmannen Mathis Gundersons død, mens navnet Lien uten tillegg av hverken "Nord" eller "Sør" ble benyttet ved registreringsforretningene ved Sidsel Corfidtsdotters død i 1832 og 1833 (Se nedenfor). Delingen av gården ser altså ut til å ha skjedd etter 1833 og kanskje før sønnen Johannes ble født i 1837.
Christen Helgesen Lien giftet seg første gang med Sidsel Eriksdotter Moen.
De fikk sønnen Johannes Einar Christensen Lien (1837-1917) (se bilde).
Johannes E. Christensen var 19 år da hans far Christen som enkemann giftet seg på nytt med 27 år gamle Johanne Jensdtr. Nes som ble mor til min mormor Anne Elise..
 


Johannes Einar Christensen Lien, min mormors halvbror: Han ble utdannet fra Landbruksskolen på Haslem. Han ble varaordfører i Rakkestad i 1868, 31 år gammel, og ordfører to år senere, en oppgave han hadde helt frem til 1895. Han var stortings-representant fra 1880 til 1888, og fra 1892 til 1894. Han var medlem av Stortingets valgkomite i 1886-1888, medlem av veikomiteen 1880-1888, budsjetkomiteen i 1892- 1894, lagtinget fra 2.april 1883 og medlem av Riksretten 1883-1884. Johannes var forlikskommisær i Rakkestad i 1876-1888 og Johannes Christensen Lien
fra 4. 10.1880 til 1895.
I 1876 var Johannes med i byggekomiteen for restaureringen av Rakkestad Kirke, han var styreformann for Rakkestad Handelsbolag og var med på etableringen av Anglo Scandinavian Milc Co. (Melkefabrikken) i Sannesund. Melkefabrikken ble en betydningsfull kunde for bøndene i Rakkestad som formålet var.
Johannes var også tilsynsmann ved Riksforsikringsanstalten og bestyrer av Norges Banks avdeling i Fredrikstad. Han var amtsskattekommisær og medlem av tilsynskomiteen for Smaalensbanen.
Han kunne vanskelig vært noen aktivt utøvende gårdbruker.
 


Johannes Helgesen Lien, min mormors onkel, giftet seg med Sidsel Mathisdtr. fra Melleby. I 1827, bare 24 år gammel kjøpte han gården Melleby fra sin svigerfar Mathis Gundersen for 2000 spd. Han benyttet også navnet Melleby en tid. Han overtok senere Nord-Lien for 5500 spd. Johannes var varaordfører i Rakkestad i 1840-1843 og i 1862-1863. Han var medlem av fattig-
kommisjonen i kommunen (fra 13.jan. 1846), og var da med på å kjøpe konkursboet Aastorp den 26.febr. 1887.
Dragonkvarteret Mellebye var 104 år før Johannes H. Lien overtok gården eiet av oppsitterne Erich Halvorsen og Ole Torsen med 50% og Torsten Peder Mellebyes arvinger med den andre 50%. De avlet 40 lass høy og hadde 4 hester inkl. dragonhesten.
Johannes Helgesen Lien og Watsi Pedersdtr. Gunnerud fikk sønnen Hans Peter Johannesen Lien (f. på Melleby 23.3.1834) som tok navnet Hans Peter Bjering.
Han drev gården nordre Lien fra 1858 til 1862. Han flyttet til Nordvestlandet der han kjøpte gården nedre Våge i Veøy. Han ble også valgt til stortingsmann fra sitt distrikt.
Han giftet seg (7.nov. 1862) med sin kusine Sissel Marie Christensdtr. Lien som var søster til Johannes E. Christenen Lien.

Foruten å være svogere var Hans Petter og Johannes søskenbarn. De var også samtidige stortingsmenn og riksrettsmenn.
 

 

 

Hans Petter var stortingsmann i 1880 -1891.
Han var medlem av lagtinget i 1883-1891 og
medlem av riksretten i 1883 og 1884.
De var altså begge medlemmer av riksretten
under den viktige saken mot regjeringen
Selmer som er omtalt tidligere.
Siden alle riksrettsmennene valgt fra
Stortinget var venstremenn, skal altså
begge våre stortingsmenn ha vært
venstremenn. Da de ble gjenvalgt i
1882 hadde Venstre hele 73% av
stemmene i landet, og Høytre 27%.
Jeg husker at min mor engang fortalte at hun og,
antagelig var det, tante Maren syklet til Romsdal for å besøke en tante. Jeg var imponert over at de hadde syklet så langt, men jeg reflekterte ikke på hvilken tante det kunne være som bodde i Romsdal. Kanskje hadde det sammenheng med Hans Petter Biering og tanten Sissel Marie Christendtr.

I flg. ministerialbok I 9 (1850-1856), Rakkestad s.220
nr.11, 12 mars 1856 ble det lyst for "Ekteviet Enkemand Christen Helgesen Lien og Pige Johanne Jensdotter." Han 48 år, hun 27 år.
Forlovere: Iver Haslem, Tollef Lund.
Anm: "Skifte er avholdt".
 

  


I dette ekteskapet med Johanne Jensdtr. Nes (se bilde), datter til Jens Hansen Nes, ble min mormor Anne Elise Christendtr. Lien den førstefødte i 1856. Året etter fikk hun en søster, Johanne S. Christensdtr.
Refr.: Eget slektstre for Johanne Jensdtr. Nes.
Jeg ble fortalt som liten gutt at mormor på en bestemt dato i alle år lukket seg inne på et lite rom i flere timer for å sørge over sin døde vakre søster.
Det kan ha vært Johanne hun sørget over, men når jeg ser at mormor selv hadde en datter, Anne Johanne som døde 13 måneder gammel, er det vel mere trolig at det var henne hun sørget over.
Anne Elise fikk to brødre; Helge Christensen Lien (f. 1861) og Ole A. Christensen Lien (f..1863).

Christen Helgesen Lien (Se bildet)
tror jeg ikke var engasjert i politikk på noe høyere plan.
Jeg har arvet to store sølvskjeer som trolig er hjemmeprodusert. Begge skjeene er amatørmessig inngravert med K.L., antagelig for Kristen Lien, og profesjonelt stemplet med tre andre stempler. (Se bilde.) (Det har vært sagt at myntproduksjon også skal ha vært en hobby. Unnskyld om dette ikke er tilfelle!)

Liens Hotell i Rakkestad-byen tilhørte familien. Det var det eneste hotellet på stedet. Ved folketellingen i år 1900 stod hotelleier og stasjonsmester Thorvald Lien som eier av hotellet. Thorvald var også styreformann for Rakkestad Handelsbolag etter sin far Johannes E. Christensen Lien. Om det har vært noe eierforhold til dette bolaget av kjenner jeg ikke til.
Han var gift med Anne Kristine. Hotellbygningen var nok på den tiden med sine 3-4 etasjer et ruvende bygg.



Ved den store folketellingen i ca. 1801 er det oppført to menn med tittelen "Husbonde" på Lien". Begge har vært sagt å være av dansk herkomst. Dette stemmer vel bare delvis. Etter sigende var den ene av samme slekt som dansken som først passerte Beringstredet, og som skal ha gitt dette stredet sitt navn. Som vi vil se senere stemmer dette ikke.
 

   

Christen Helgesen Liens og Johannes H. Liens far Helge Biering (f.1776) var gift med Sidsel Marie Corfidtsdatter (f.1779).
I flg. Registrerings- og vurderingsforretning av 1.10. 1832 og "Continuation og vurderingsforretning, Fellesboe" av 13.2. 1833 er enkemannen Helge Bjering registrert som arving etter Sidsel Marie Corfidtsdotter. Sidsel Marie døde altså i en alder av ca. 53 år. Sidsel døde antagelig i 1831. Når Sidsel og Helge Bierings sønn ble født i år 1800 var Sidsel 21 år da hun ble mor til Christen..
Johannes Einar Christensen Lien var sønn til Christen Lien i første ekteskap med Sidsel Eriksdatter i 1837, og må ikke forveksles med Helge Bierings annen sønn.
Det er ellers kjent at en person med navnet Bjerring var eier av gården Brusevold Nordre i Varteig fra 1748 til 1751. Denne Bjerring var løytnant.
En annen bonde og gaarbeboer på Lien i 1801 var Tosten Corfitsen. Han var da gift for første gang med Pernille Tostesdotter som da var 53 år og gift for annen gang. Tosten var da 37 år gammel. Sidsel (Helges kone) og Tosten kan ha vært søsken.
Helge og Sidsel var henholdsvis 25 og 22 år og hadde ikke barn i 1801. Pernille derimot hadde en 18 år gammel datter som het Anne Maria Corfidtsdatter. Det kan altså tenkes at hun var søster til Sidsel. Dersom Anne Marie var arvebrettiget til Tosten og Pernille, kan det tenkes at delingen av gården skjedde ved skiftet etter Pernilles død. NB: Folketellingen som er datert 1801 gikk over tre år og gir derfor ikke noen nøyaktig datering.
Pernilles bror, den 56 år gamle Iver Tostenson bodde også på gården i 1801. I følge opplysningene fra folketellingen var det der notert at han "Lever af sine penge".Det var tre personer med en far som het Corfits. Det var Helges kone, bonden Tosten Corfitsen og Pernilles datter Anne Marie Corfitsen, trolig datter av Pernille fra et første ekteskap med Sidsel og Tostens far.Gården hadde to "huusmand med jord" med familier.
Det var også registrert en 8 år gammel pike, Anne Torersdatter, som i flg. Tellingen "Underholdes af charité". 26 år senere den 27.4. 1827 ble registrert Anne Thorersdtr. som "afdøde Pige." Til sammen var det 15 personer på gården.
"En enche" med hennes to sønner, 14 år gamle Hans Rasmussen og 19 år gamle Knud Rasmussen var registrert som oppsittere i 1664.
47 år senere var Christen Andersen oppsitter på Lien Dragon-quarter.
Helge Bjering, min mormors farfar benyttet ikke Bjeringnavnet eller mellomnavnet Witussen selv om Hans far het Witus. Han benyttet heller ikke dette navnet da han undertegnet den adressen som ble levert til prins Christian Fredrich i1814. I teksten står han oppført som Helge Biering. Teksten var nok forfattet av presten Aschehoug.

. Adresse
til Norges Regent
Hans Højhed Prinds Christian Fredrich .

fra
Rakkestad Prestegjeld

Beskjelede af de varmeste Følelser for det kjære Norge nedlægge Rakkastads
Præstegjelds indvaanere herigjennem den hjerteligste Tak til Norges Regent for Høytssammes utrættelige Omsorg og Kraftfulde Anstrængelser til Fædrelandets Vel og Selvstændighed, og derhos underdanigst indberette at, efter at Rachestads Præstegjelds Menighed havde i Dag i Herrens Tempel med samdrægtig og varmt Fædrelandssind og derfor at vilde vove Blod og Liv, have de Stemmeberettigede ved Stemmeflerhed valgt og befuldmægtiget de 2nd Mænd Sognepræsten for Rakkestad Meenigheder og Prost over Mellomborgesyssels Provistie, Cosistorialraad og Ridder Aschehoug samt bondemand Helge Biering til at ned lægge denne Adresse i Regentens Hænder og at møde paa de befalede Steder for paa Folkets Vegne at bestemme og antage Kongeriget Norges Regieringsform.

Rakkestad Hovedkirke den 4. Mars 1814.
T. Aschehoug Strømme S. Breder Wm Manthey
Sognepræst Forvalter resid.Kapellan Sorenskriver
T.C.Aschehoug Hans Bassøe Bendsen
personel Kapellan Afskediget Capteine Lensmand

Iver Filtved Helge Lien Peder Olsen Sandaager Søren Haslem

Johannes Bjørnstad Amund Wortvet Hans Westbye

R.A. Bech Ole Sørnæs H. Christensen Gudim

Chresten Rolvsen-- Ole Mellebye

(Kilde: Rakkestads Historie, bind 2, Bygdehistorie fra 1000 til 1840 v/ Aage Lunde med uthevelse av PAV.)
Den populære Christian Fredrich måtte abdisere i Norge etter ca. 5 måneder.
Fra et tingmøte i 1794 ser vi at Helge Lien var tilstede og viste frem huden av en stor bjørn som han hadde felt samme sommer, og som han ville kreve skuddpremie for. (I flg. samme kilde.)

Helge måtte ha hatt et godt forhold til sin halvsøster Gunnhild fra morens første ekteskap med Christen Evensen Haraldstad. Gunnhild var gift med Peder Olsen som trolig var Helges medundertegner på adressen. Deres felles mor Gunnhild Jørgensdatter fra Sandaaker giftet seg med løytnant Witus Christian Biering etter at hennes første mann døde. Denne Witus ble far til Helge Biering Lien.
Vi har hørt om det før, løytnanten som giftet seg med en rik enke og levde de "glade dager". Witus Christian gjorde som hans far hadde gjort før ham, fant seg en enke. (Se senere)
I "Militærbiografier, Den Norske Hærs Officerer", skrevet av stabsfanejunker Olai Ovenstad for perioden 18 jan. 1628 til 17.mai 1814 gis en biografi av Witus Chr. Biering som gir en "fyldig" informasjon om denne mannen.
Vi velger å gjengi biografien i sin helhet:
Biering, Witus Christian, - Hadde i 1787 tjent i 24 år, altså fra 1763.
"Tjente først endel år som uoff., til sist som komm.sesj. ved S.fjeldske inf.regt.
"-Blev siden overført til 1. Smål. nasj. inf.regt i samme egenskap. Giftet seg med en rik enke "og fikk på ansøkn. avskjed 31.3. 1775.-Forødte i midlertid sin formue, drakk og mishandlet "sin kone.- Fikk i 1778 print.s kar. - I skr.. av 15.11. 1791 sies bl.a. om ham: "En i "Rachestad Præstegield paa gaarden Sandager boende med caracter af Liutenant dimiteret "Person ved Navn Withus Christian Biering, er efter det Kongelige Danske Cancellies "Befaling, samt det Høj Kongelige Danske Generalitets og Commessariats Collegii "Erklæring, at han var Militair Etaten aldeeles uvedkommende, bleven foranstaltet "acttioneret for et af ham i lang Tid ført tyranisk Huus Regiment m.v., hvorved hans Kone og "Børn saavelsom andre ikke haver været sikker paa deres Liv."
Komandanten på Fr.sten melder 29.11.1791, at der er gjort "anstalt" til mottagelse av løitnanten, "som er bleven tildømt at indsættes og holdes i Bevaring hans Livstid udi en af de nærmeste Fæstninger". - Der skulle imidlertid avholdes skifte mellom ham og hans frue, og først den 3.12. 1791 blev han endelig innsatt på Fr.sten festn. - Den norske Gen. og Com. Col. meddeler 22.2. 1794, at "den i Friedrighsteens Fæstning hensatte Lieutenant Wittus Christian Biering effter Kong: Resolution kan løslades og opholde seg i Tronhiems-Stift, dog uden at bære Feldtegen eller Uniforme"-"
Gunnhild Jørgensdatters datter fra første ekteskap med Gunnhild Christensdatter Haraldstad og hennes mann Peder Olsen tok gården på odel, og solgte den straks til hennes halvbror Helge Biering. Så var gården kommet i solide hender.
Witus Ch. Biering slapp ut igjen fra arresten med påbud om å oppholde seg i "Tronhiems-Stift". Han giftet seg igjen med Karen Mogensdatter og bosatte seg likevel i Christiania der han døde i trange kår.

Om Gunnhild Jørgensdatter var uheldig med sin siste mann, kan vi også, -men med helt annen grunn,- si det samme for Vincent Hein's enke Charlotte Amalie Hatke, enken som giftet seg med Christian Vitus Biering, Witus Christians far.
Christian Vitus var sersjant ved Rømelings geværinfanteriregiment. Han ble fenrik ved Indre Smålenene nasj. infanteriregiments Spydebergske kompani 19.11 1742 og sekondløitnant fra 26.8. 1745, premierløitnant ved Skjebergske kompani 23.12. 1747. Han ble forflyttet til Ryggeske kompani 23.12. 1750.
Christian Vitus hadde hatt god progresjon i sin militære løpebane da han i 1746, -bare 33 år gammel,- ble sinnsvak. Når han likevel ca. 3 år etter at han ble syk ble forflyttet fra Skjeberg til Rygges kompani, må vel det tyde på at man ikke regnet med at det skulle bli varig, men det ble det. I 1756 måtte han tas i forvaring i Fredrikstad festning, Kongsten, der han var i 2 år. Han fikk avskjed 20. november 1756.
Christian Vitus døde 17. mai 1772, 59 år gammel.
Den 22. oktober 1685 var en person med navnet Christian Biering materialskriver i Fredrikstad, og i 1741 bodde Margrethe Biering som var gift med tollvisitør Hartvig Eggertsen Frobos i Kristiansand. Det var ett barn i ekteskapet. Jeg kjenner ingen forbindelse mellom disse og vår Bjeringslekt.

Christians far, Vitus Biering (f.1675) var den første av tre løytnanter blant våre aner.
Sognepresten Niels Jenssen Biering i Rakkestad var onkel til denne Vitus og til dels samtidig med ham. Presten var hans mor Marens bror (se senere).

Vitus var sønn av danske Christen Knudsen Wendelboe, men valgte å benytte moren Maren Bierings etternavn. Han skal etter sigende være oppkalt etter den danske dikter og historieskriver Vitus Bering.
Vitus var sersjant i 1700, sekondløytnant i Sandsværske kompani 28.10. 1707 og fra 15. august beordret som print. (?) ved 2. Akershus nasj. infanteriregiments Vingerske kompani.
Vitus døde allerede i oktober 1722 på Nedre Nordsæt i Odalen og ble begravet der 23.oktober 1722. bare 48 år gammel.
Vitus var gift med Anne Margrethe som døde i Vinger ca. 26 år senere, den 21. januar 1748.
I perioden fra ca. 1700 til 1791 hadde våre aner tre løytnanter i tjeneste som i perioder i sum tjenestegjorde i Østlandets forsvar i 76 år. I den samme perioden vet vi at Norge stadig var truet av svenske soldater. Sverige førte også flere kriger mot Norge. Det var kriger som ikke minst ble utkjempet nettopp i Rakkestad. Rakkestad var som nevnt foran hjemsøkt to ganger i 1716 og tilsvarende i 1718 under Vitus Bierings tjenestetid. Vi vet ikke om Vitus var direkte innblandet i strid, men selv når det ikke var krigshandlinger var alle årene frem til 1905 spennende tider på grunn av den stadige trussel om angrep fra Sverige.
Vi hadde også to sterke epidemi-perioder fra 1741 til 1743, og i 1772 og 1773.
(I 1737 ble etter kongelig beslutning Larkollen karantenehavn for skip fra Østersjøen i likhet med Kongshavn v/Kristiansand.)

Biering-grenen av Strandslekten kunne nesten like gjerne blitt Wendelboe-grenen. Det var Christen Knudsen som kom fra Vendsyssel i Danmark som tok navnet Wendelboe som er en avledning av navnet på hans hjemkommune. Det samme gjorde hans søsken.
Det var forøvrig i denne tiden ikke uvanlig at studenter når de begynte ved høyere læresteder ble oppfordret av t.eks. universiteteter til å ta seg selv et familienavn. Jeg kjenner ikke til om dette var tilfelle her. Kanskje gav det større respekt når de kom fra Danmark til Norge med et slektsnavn.
I Norsk Slektshistorisk Tidsskrift av 1936 med redaktør S.H. Finne-Grønn stiller P.A.Kjølset, Vågstranden følgende spørsmål:
Løitnant Vitus Bering, eier av gården Sandaker i Rakkestad, ble der gift 1774 med Gunhild Jørgensdatter. Deres sønn Helge Biering, som således forandret navnets skrivemåte, ble eier av gården Sandaker og far til gårdbruker Johannes Helgesen Melleby, hvis sønn igjen Hans Peter Bjering, gjenopptok det gamle slektsnavn, ble gårdbruker på Våge i Veøy og stortingsmann fra Romsdals amt. Da navnformen Bering og fornavnet Vitus kunde tyde på forbindelse med den bekjente Magnus Bering som i 1758 ble adlet av den tyske keiser under navnet v. Beringskiold, spørres om så kan være tilfelle? (Formuleringen er noe forenklet.)
Svaret er entydig: "Med den danske lykkeridder Magnus Bering er slekten så heldig ikke å ha noen forbindelse." Vår slekt i Romsdal fikk altså oppklart denne saken i 1936.
Oldefar til den Vitus som omtales her kom til Norge i 20-årsalderen sammen med tre søsken. Han ble fullmektig hos fogd Jens Nielsen Biering i Rakkestad og giftet seg med fogdens datter Maren Jensdatter Biering. Han overtok også fogderiet etter sin svigerfar. Den 3. mars 1693 ble han fogd i Numedal og Sandsvær med lønn 100 rdl. pluss 12 rdl. til skyss til "de alminnelige ting", pluss 13 rdl. for å "avfatte soldaterlægdene".
Han var innbefattet i nomedølenes klager på en person med navnet Gørrisson Klim, men døde under saksbehandlingen hos lensmannen på stedet den 11.7.1698 da hans sønn Vitus var 23 år.
Maren var nok en sterk og dyktig kvinne. Etter mannens død var det hun som underskrev mannens fogdregnskap for 1698, og det var også hun som sto for korrespondanse i denne sammenhengen senere.
Maren sendte også flere søknader om fritak for skatter o.a. etter mannens død med begrunnelse at mannen hennes hadde hatt liten lønn, at hun selv hadde meget dårlig utkomme.
Det er kjent at Christen Knudsen Biering var en meget rik mann med meget jordgods.
Forfatteren av Sandsværs Saga, T.O. Gran av 1913 skriver her at "Som foged i Smaalenene boede han paa fogedgaarden Henstad i Askim, men eide selv gaardene Lindhol sammes lense og Torp i Eidsberg samt Glørud og Sandaaker med Vagelsrud i Rakkestad, og var saaledes vistnok en formuende mand." Dette står i sterk kontrast til fru Marens begrunnelse for hennes søknader om skatteletter etc. På den annen side kan kanskje rikdommen Christen hadde samlet seg, -noe var nok Marens arv-, forklares med den befatning han hadde med det Gørrisen Klim var anklaget for, og kanskje tilsvarende saker som fogder ofte utnyttet sine stillinger til for egen vinning. Domsavsigelsen etter at Christen døde tyder da også på dette
Christen Knudsen Bierings svigerfar var Jens Nielsen Bjerring, slik han skrev navnet 18. juli 1684 da han ved skjøte solgte 16 lispund av gården Onstad i Askim til Søren Lauritssøn. Den samme parten hadde han kjøpt 20 år tidligere. Skjøtet var datert på Lindhol..
I denne forbindelse skrev Per Reidar Bjørnerud Christiansen i artikkelen "Ætten fra Hurum og dens forgreninger i bygdene rundt Oslofjorden": " Det er for øvrig verdt å merke seg at parter i Onstad er hyppig forekommende i jordgodset til en rekke storbønder på begge sider av Oslofjorden tidlig på 1600-tallet".

Christen Knudsens foreldre var Knud Christensen (1646-1685), som var herredsfogd i Hvetboe i Jylland, og Karen Andersdatter (død 1685).

Løytnanter, fogder, etc.:
Når vi tidligere har tellet hvor mange løytnanter vi har hatt i slekten kunne det være like stor grunn til å telle antallet fogder. Vi ser at Knud var fogd, hans sønn som giftet seg med datteren til en fogd (søster til sogneprest i Rakkestad) ble selv fogd og ble farfar til en fogd og en rådmann. Dessuten hadde hans svigerdatter to søstre som var gift med h.h.v. en lensmann og en sorenskriver, altså alle embetsmenn.
I Norsk Slektshistorisk Tidsskrift fra 1928 refereres notater fra " En meget smuk dansk bibel fra 1550, tilhørende bokholder Johan Bugge i Larvik-" er det opptegnet en mengde hendelser som fødselsdager, giftemål, forlovelser etc. som omhandler Wendelboere og Christensere. Det er ikke usannsynlig at Knud Christensen og vår Biering-slekt har relasjoner til disse.

I våre slektstrær er registrert aner, etterkommere og blodsslektninger.
Presten Niels Jensen Biering som var svoger til Christen Wendelboe var blodsslektning og hører altså ikke direkte hjemme blant vårer aner, men han stod nok ganske nær våre aner som den slektning han var.
Niels Jensen Biering ble sogneprest i 1690, men hadde da vært personellkapellan fra 1676. Etter disse 14 år som kapellan var han sogneprest til 1718. Han var altså tilknyttet kirken i Rakkestad i hele 32 år.
Mens han var personellkapellan ble han i 1678 stevnet av Ingrid Stemme fordi han ikke hadde betalt landskyld (leie) og julemark (morarente på 1 mark sølv for for sen betaling av landskylda) for leie av halvparten av Lien som han hadde bygslet av Ingrid Stemme året i forveien.
Det hadde altså vært en Biering på Lien før Sidsel Marie Corfizdatter, men da som leilending.
Ingrid Stemme eide altså Lien i 1678.

Vi vet også at Niels J. Biering stevnet Hans Stamsås i 1685 for ikke å ha betalt tiende for året før, og for at han hadde truet ham med øks, da antagelig p.g.a. uenigheten om tienden. Av det kan vi slutte at Hans Stamsås var leilending på kirkegods.
Man vet forøvrig ikke meget om Bierings prestetid.

Den første kapellanen en kjenner til i Rakkestad var Thomas Friis som ble ordinert i 1629 av biskop Nils Glostrup. Han ble ordinert som prest hos lensherre til Rakkestad Hartvig Huitfeldt til Skjelbred (Øvre Eiker) på Gjølstad/ Filtvedt. Han ble lensherre i 1627. Han ble senere visstnok sogneprest i Hof i Solør i 1631. Dette nevnes fordi biskopen var gift med Anne Andersdatter Vinke som var søsteren til Karen Andersdatter Vinke som ble samboer med Christian IV, nevnt foran, og mor til Hans Ulrik Gyldenløve og Dorthea Elisabeth Christiansdatter. Anne Andersdatters bror var foged i Buskerud og senere Toten og Hadeland. Hennes far var Anders Hanssøn Vinke som var gift med en søster til en av Vigdalslektens "stamfedre" på farmors side Antonius Knutsen (død 1615), borgermester i Oslo. Antonius Knutsen var sønn av borgermester Knut Pedersen i København (død 1569).
 


Ikke mindre interessant er det at Oslo-kanniken Claus Frantssøn Berg til Ormegaard, sønn til biskop Frans Berg, var gift med Elsbe Olufsdatter Theiste som eide Herrefosser. Elsbe var sønnedatter til en av farmor Ingrid Vigdals stamfedre Jon Teiste til Bjelland. Elsbe bragte Herrefosser til sin annen mann Peder Christoffersen Rytter (1620 - 1627).
Peder Christophersen Rytter eide deler av Sarpsfossens østre del
Stesønnen til Rytter (stefsønnen) Hans Claussøn Berg var trolig medeier og overtok det hele senere. Etter Hans Claussøns død gikk gården til hans enke Barbara Wincke og så til hennes annen mann kaptein Hans Handingmand av adelsslekten på Brandstorp, Østby og til dels Hafslund (Rosenverd). Handingmand
Gården var i Handingmand-slekt til 1701. Siste Handingmand bodde
imidlertid på Skapel på Ringerike. Gården Herrefosser mistet derfor
sine adelsprivilegier.


Morsomt å oppdage at Barbara Wincke var datter til søsteren til en annen av farmors forfedre, den før nevnte Antonius Knutsen og altså var søskenbarn til sorenskriver Mogens Antoniussen på Eide i Fortun i Luster som igjen var gift med Karen Johansdtr. hvis mormors søster var overnevnte Elsbe Olufsdtr. Theiste. Herrefosser het Fosser før det ble adlig. (Teiste og Vinke er skrevet ulikt til ulike tider)
(SE egen slektstavle for Anders Hansson Vinke)
Teiste- og Antonius Knutsen-slektene synes å må ha vært "omgangsvenner" selv om de hadde sine hovedseter på hver sin kant av landet.
.(Antonius Knutsen hadde kongebrev på Ekeberg, mens Teiste-slekten var av Bjelland i Rogaland og Kroken i Sogn. Når noe av det som handler om Vigdal-slekten er tatt med i historien om Strand-slekten henger dette sammen med at de to slektshistoriene er tenkt å slått sammen i ett bind.)




Kildematerialet for det som er skrevet og registrert om Biering-slekten er hentet fra Sandsværs Saga v/T. O. Gran, Militærbiografier Den Norske Hærs Officerer v/ stabsfanejunker Olai Ovenstad, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift v/ Norsk Slektshistorisk Forening Bind V fra 1936 og samme fra bind I fra 1928, Rakkestads Historie bind II v/ Aage Lunde og Rakkestads Herred 1814-1914 v/Torleiv H. Toftdahl og Carl M. Krosby.
Materialet er stillet til disposisjon av historikeren Mads Ramstad , min sønns gode venn og gift med Trudes kusine. Takk for hjelpen!