Ole Anton Evensens aner vet vi mindre om. Personer som har gjort seg mindre gjeldende i det offentlige liv i samfunnet finner en alltid mindre om i kjente skrifter fra gammel tid. Man kan kanskje si at de var av de
mere alminnelige.
Når morfar var fra Linnestad og bar navnet Ole Anton Evensen Linnestad er det ikke dermed sagt at han var sønn av eieren på gården. Han var i hvert fall ikke førstefødte sønn på gården.
 


Ole Antons far var Even Hansen Linnestad (se bildet) som giftet seg med Sidsel Marie Jensdatter Kalaker. Deres første barn, Johan Petter Evensen ble født på Kalaker.

Neste barn, vår Ole Anton ble født på Linnestad ca 4.5 år senere.
Dersom faren Even hadde vært gårdeier, ville Ole Antons eldste bror vært odelsberettiget. Han kjøpte gården Erteskogen, en liten gård som var en av de nærmeste naboeiendommene til Strand som Ole Anton kjøpte. Det kan altså neppe ha vært snakk om eierskap til Linnestad siden ingen overtok gården.

Ole Antons mor, Sidsel Marie Kalaker var datter av Jens Helgesen Kalaker og Barbro Petersdatter. De var selveiere på gården Kalaker.
Barbro Pedersdotter var datter til Peder Simensen Sæves og Mari Christopherdtr. Berg.
Peder Sæves var sønn til Simen Rasmussen Skalle og Larine Hansdtr. Haaby.

Jens var sønn av korporal Helge Rasmussen Bakke som var gift med enken Mari Mathisdatter Nokkerud som også var datter av en enke i annet ekteskap, Jøran Mathisdatter. (Jøran var da et kvinnenavn). Hennes siste mann Mathias Hansen Nokkerud og far til Mari var født på Eng Ytre der hans mor kom fra.

Jørans foreldre var Mathis Nielsen og Ingeborg Jørgensdatter som begge antagelig døde i farsott, tidens store sykdomstrussel. I mange år på 1700-tallet var pesten den store dødsårsak blant folk flest, og kan være årsaken til at flere enker er gift på nytt.. Vi kan heller ikke se bort fra at noen er falt i krigene som det var flere av i dette hundreåret både i Norge og i utlandet.

Ingeborg var også enke da hun giftet seg med Mathias som var sønn til korporal og leilendings-gårbruker Niels Rasmussen på Skjekle.
Gården Skjekle var eiet av Ole Sønstegaard fra Rokke. (NilsRasmussen omtales senere)
(Opplysningene er hentet fra Karen Heller.)
Gården Skjekle avlet 16 lass høy og hadde 2 hester, 8 kyr, 8 sauer og gjeter i 1723. Det var èn husmann på gården.
Ref.: Skattemantallet fra dette året
"Niels Rasmusøn" på "Skieckle" hadde i følge Mantall for Skatt og Tjenerlønn i 1711 en tjenestepike, Gjertrud Hansdatter som tjente 3 Rdl.

Ole Antons farfar, Hans Mathisen Linnestad var nest eldste sønn. Ca. 40 år gammel giftet han seg med Johanne Pedersdatter Schie. Hun var da 25 år. Hans Mathisens svigerfamilie var selveiere på gården Schie.
Hans Mathisen Linnestads eldre bror var Even Mathisen Linnestad.

Ole Antons oldeforeldre, Mathis Syversen Linnestad og Marthe Andersdatter Ilebæks eldste sønn var denne Even Mathisen Linnestad. Som 20-åring i 1801 var hans yrke oppgitt til "National soldat" dvs. en utskrevet soldat (ikke vervet). Dersom de var selveiere til noen gård, ville han vært odelsgutt. Det var ikke vanlig at odelsgutten på en gård ble utpekt til nasjonal soldat. Bygdelag og distrikter hadde krav på seg til å holde en eller flere soldater alt etter distriktets størrelse. Gårdeierne valgte sjelden sine egne sønner til dette yrket.

Ole Antons oldefar, Mathis S. Linnestad var i flg. Karen Hellers " Even Hansen Linnestads slekt og tilknyttede slekter" født i 1747. I 1801 var han oppført som "bonde og gårdbeboer" på Linnestad. Det er ikke dermed sagt at Ole Antons oldefar var selveiende bonde selv om det kunne vært trolig fordi det var nettopp i denne tiden vi fikk et økende antall selveiende bønder på Østlandet.

Da alminnelig verneplikt ble innført på Eidsvoll i 1814 kom det som en overraskelse på grev Wedel Jarlsberg at det var ment slik at også tidligere privilegert adel og eiendomsbesittere skulle omfattes av alminnelig verneplikt.

I flg. folketellingen i 1801 er i midlertid Mathis Linnestad oppgitt å være 59 år, og skal altså være født i 1742. Siden folketelling pågikk over tre år kan muligens fødselsåret være 1745, men 1747 kan være galt.

Ole Antons oldemor, Marthe Andersdatter Ilebæks far og mor og altså også
Ole Antons tipp-oldeforeldre, var Anders Hansen Ilebæk (1719-1788) og Eli Augustinusdattr Krosby. De bodde på dragonkvarteret på Ilebæk.

Det fantes ca. 3000 dragongårder i Norge. Allerede i 1640 fikk den norske kansler Jens Bjelke kongelig brev om å utrede en dragonordning. Den norske dragonordningen fikk sin form ved kongelig forordning 30. april 1692 og ble strekt utvidet i 1750-årene. Dragoner skulle trenes som soldater, de skulle ha egen dragonhest. I motsetning til kavaleriet som ble trenet i å kjempe til hest, skulle dragonene benytte hesten hurtig for å kunne forflytte seg fra sted til sted.
Dragontjenesten krevde at hestene skulle være store og mørke. Dølahesten var meget passende for formålet.
Dragonen selv skulle bære uniform. Det gav status å bære denne uniformen.
Systemet bygget på at bonden selv eller hans sønn skulle utøve dragontjenesten, men en annen kunne være avløser mot en godtgjøring fra bonden på fire riksdaler pr.år. Som godtgjøring for dragonkvarteret fikk bonden en avkorting i skatten med syv riksdaler.

I denne sammenheng bør det minnes om at kong Fredrik IV innkalte dragoner til Danmark p.g.a. krigtrussler i 1758 og 1761. Med offiserer, dragoner og hjelpepersonell kan det ha vært 1500 til 2000 mann som måtte oppholde seg i Slesvig-Holstein i 3-4 år. Inklusive infanteri og artilleri var det 15 til 20.000 mann som ble sent nedover fra Norge. Det er derfor ikke usannsynelig at Anders Hansen Ilebæk som var i passende alder, eller en annen i dragonkvarteret på Ilebæk var en av disse.
Melleby gård hadde også dragonhest.

Elis far og Ole Antons tipp-tipp-oldefar, var Augustinus Olsen Krosby (1681-1763) som i 1723 var oppgitt som oppsittere og medeiere, sammen med sin bror, på den store gården og dragonkvarteret Krosbye.

Ole Antons andre tipp-tipp-oldefar, far til Mathias Syversen Linnestad, var Syver O. Kullerud, og
den andre Tipp-tipp-oldemor var Anne Ilebæk som var datter av
Tipp-tipp-tipp oldeforeldrene Even Ørjansen Ilebæk og Rønnaug Jensdotter.

Jeg har hørt at Ole Antons foreldre nok ikke hadde meget å "rutte med". Uten å eie gård og grunn var det nok ikke lett å klare seg nettopp i denne tiden.
Vi vet at morfar Ole Anton som ung mann arbeidet på Østfoldbanen da nåværende østre linje til Oslo ble bygget. Østfoldbanen, eller Smaalensbanen ble åpnet for trafikk den 2. januar 1879 da Ole Anton var 21 år.

Tre av Ole Antons yngre søsken utvandret til Amerika som så mange andre.
Det var overbefolkning i landet, og emigrasjon til det forgjettede landet var ofte eneste utvei.
Noen kommuner gav økonomisk støtte til ubemidlede for å emigrere.

En søster, mors tante, ble gift til Revelsby gård, og den yngste Bolette vokste opp og bodde på gården Torp i Trøgstad.

I 1723 var to Joenssønner, den ene med fornavn Anders oppgitt som oppsittere og eiere med "Bøksel" av gården "Refelsbye". Gården var hjelpe Qvart. til hr. Oberst Lenth Oldenborg. Gården ble karakterisert som solig og lettvint. De produserte 16 lass høy og hadde 2 hester, 6 creaturer og 6 sauer (som på Strand samme år).

Johan Petter Evensen Erteskogen, min morfars eldste bror ble i 1872 gift med Sidsel Karine Johannesdatter Ilebæk Nordre. De fikk 13 barn før hun døde i 1920. Det gav altså min mor 13 søskenbarn i tillegg til andre. Av disse 13 var Hilmar Johansen d.y. (en bror med samme navn døde som ung.) som bodde i Sarpsborg. Jeg kan huske at jeg som liten gutt sammen med mor besøkte familien Johansen på Grotterødløkka der de bodde i et pent hus. Jeg tenkte ikke den gang på at Hilmar var mors søskenbarn. Jeg kan ikke huske at vi ellers hadde noen forbindelse med dem. Hilmar arbeidet som reparatør ved Borregaard.
Industraliseringen hadde kommet og bidro til levebrød til folk.

Hilmar var gift med Olga Clausen fra Tune.
Deres sønn Rolf Johansen som var to år yngre enn meg, ble senere som sin far ansatt ved Borregaard der han arbeidet på laboratoriet.

Da både Hilmar og hans brors kone Klara Røyem døde tidlig, hun i 1941 og han i 1937, giftet Olga seg med sin manns eldre bror Ole Anton Johansen.

Fem av Hilmars søsken og mors søskenbarn døde i ung alder, to emigrerte til Amerika, hvorav en kom tilbake og bosatte seg på Erteskogen, to søstre giftet seg på Vestby, en søster ble oppfostret på Torp i Trøgstad, trolig hos sin tante og ble senere bestyrerinne av et hospits i Oslo. En søster giftet seg til gården Stordal og to flyttet altså til Sarpsborg og har barn og barnebarn i vårt distrikt.

I løpet av to slektsledd emigrerte 5 personer, hvorav en kom tilbake.


Linnestad gård.

Når vi vet at Helvig Jørgensdatter Marsvin på Tomb Herregård i 1648 eide en part på 6 lispund i Linnestad så vet vi også at det bodde leilendinger på gården på midten av 1600-tallet. Helvig som bodde på Tomb Herregård døde i 1648. Hun var gift med riksrådsmannen Gaute Galle som døde i 1626.
Ved folketellingen i 1664 oppgis at Linnestad lå øde, d.v.s uten oppsitter.
Helvig var søster til en av kong Ckristian IV's svigermødre. Dette var 101 år før Ole Antons oldefar ble født, og kan derfor ikke ansees som annet enn en antydning om at Linnestad kan ha vært en leilendingsgård under adelssetet Tomb også senere. Datteren Eline Galle overtok Tomb etter sin mor. Det er vel da trolig at hun også overtok parten i Linnestad.
I 1769 overtok de tre barna til Barhold Heinrich von Lützow Tomb Herregård. Ved den anledningen ble jordegodset Tomb taksert den 19. september 1769. Blant det angitte jordegods var da ikke Linnestad nevnt. Det stemmer med skattemantallet, se nedenfor.
Von Lützow var generalen som ble ridder av Danebrog for sin store innsats mot Karl XII. under felttogene i 1716 og 1718.
Skattemantallet for 1723 viser at Linnestad inklusiv Lille Linnestad da var eiet av Rakkestad Kirke, "De fattige i Fredrikshald" og Rakkestad Prestebol som eide Lille Linnestad.
Rakkestad Kirke med 14 lsp. med bøksel 1 skp.
De fattige i Fredrikshald med 6 lisp. uten bøksel.
Rakkestad Prestebol med 1 spand smør av Lille Linnestad.
Gården avlet 30 lass høy og hadde 11/2 hest, 8 kyr og 6 sauer.


KARL XII OG BRANNSKATT.

Vi har hørt om svenskenes "brannskatt". Det var den svenske hærens måte å tiltvinge seg forsyninger på. De trengte forsyninger av alle slag for sin krigføring på fremmed jord. Det var mange gårder på Østlandet som ble utsatt for disse røveriene.

Karen Heller forteller om en av våre aner, den første av de kjente på morfars morside:

"Niels Rasmussen, eller "Niels Korporal" som han ble kalt, ved landdragonene (kavaleriet) i 1711 da han "måtte betale "skoskatt" for seg selv, sin hustru og deres to barn.
"I 1718 fikk gården Skjekle som Niels leide besøk av Karl XII's soldater som tok det de "trengte uten å betale.
"I 1720 sto Niels til rest med skatten på 11 daler og 28 skilling. Han ble da innvilget utsettelse "i to år. Dessuten fikk han til livsopphold utlevert 4 skjepper rug, 1 tønne bygg og 6 tønner "dansk havre. Hva familien hadde levd av fra 1718 til 1720 sies det ikke noe om.
"Niels levde ennå i 1723. Da kaltes han "leilendingen på Skjekle".

Familiens to barn var Ingebret Nielsen som bodde på Stamsaas, antagelig som gårdsarbeider og som døde i 1785 og Mathias Nielsen som er nevnt foran og som døde fire år før sin bror.

Utgangspunktet for denne slektsgrenen må ha vært dårlig ved inngangen til 1800-tallet.


Kommentarer.

Gjennom giftemålet mellom Anne Elise og Ole Anton møttes på en måte to meget forskjellige slekter.


Anne Elises forfedre hadde vært storbønder og selveiere, stortingsmenn, aktede borgere, offiserer og embetsmenn, mens det blant Ole Antons aner hadde vart noen gårdbrukere, leilendinger, gårdsarbeidere uten jord og soldater i en tid med mange kriger.


Vi må med honnør til Anne Elise og Ole Anton kunne si at de skapte et godt utgangspunkt for sine etterkommere, men levde også i innledningen til en ny og bedre tid.