BARNA PÅ STRAND.




Min mor, Magna (24.10.1893-11.11.1978) var den yngste av de fem barna på Strand. Her er hun fotografert på en høyde over Ertevannet.
Hun har den samme kjolen som hun hadde på et annet bilde tatt omtrent på samme sted der også min far var fotografert samtidig.
Kanskje var det da hun tok med seg kjæresten for å vise ham fram for familien hjemme.


Heldigvis har vi også et bilde av alle barna på Strand samlet:
 


Det er fra venstre bak: Johan Edvard og Helge.
Fra venstre foran: Sidsel Kristine, Magna og Maren Sofie..

Her har barna reist til fotograf Jensen i Sarpsborg for å forevige seg, og takk for det !


Johan Edvard var odelsgutten som var født i 1883.. Han giftet seg med Sofie Martha Melleby og startet og drev forretning i det bygget som vi kalte "Meieriet" på Gautestad i mange år inntil de overtok den fine gården Melleby som Martha var
fra. (Til daglig het hun Martha.)
I 1711 var Cap.des Armis (kaptein i armeen) Knud Jønsøn oppsitter på Mellebye. Han hadde to lønnede tjenestepiker.
I 1723 var gården eiet av Helge Sollerud i Marker med bøxsel. Eilev Andersen og Marte Hansdatter var oppsittere. De avlet 20 lass høy og hadde 2 hester, 7 creaturer og

Særlig hadde min kjære søster Elsa mange gode barndomsminner fra de gangene hun var på besøk hos tante Martha og følte seg voksen som ekspeditrise i forretningen.
Forretningen ble overtatt av den eldste sønnen Helge.

Det blå serviset som Per Jørgen nå har arvet var bryllupsgave fra Johan og Martha til mine foreldre.
Dersom jeg har registrert riktig ser det ut til at Sofie Marthas far-far var halvbror til Johans mor. Sofie Marthas oldefar var altså Johans morfar.

Helges sønn Rolf Vitus Bjering Strand overtok forretningen på Gautestad, men la den ned etter noen år. Tidene hadde forandret seg. Det var ikke lengre grunnlag for en forretning på Gautestad.
Rolf Vitus var odelsgutt til Strand, og overtok gården der han nå bor i en nybygget moderne hovedbygning.

Barn nr. 2 som min mors foreldre fikk døde etter 15 måneder den 16.6.1886. Han het Helge.
I 1890 fikk de en ny sønn som også fikk navnet Helge. Han giftet seg med Inger Marie Gjerberg som dessverre døde tidlig av tuberkulose som var tidens store sykdomstrussel. De bodde på Strand der deres fem barn vokste opp.
Helge drev også gården en tid, visstnok mens morfar og mormor bodde på Myrer, men uten at eierforholdet ble overdratt. Han var en driftig kar. Under siste krig husker jeg at han bl.a. drev en glimmergruve i Strand-skogen. Han drev også en bygdesag. Til slutt overtok han gården Rolfseide (Feta) der han bodde til sin død sammen med sønnen Kristian og til dels også sønnen Håkon.

Sofie Kristine, til daglig kalt Kristine, var parets første barn. Hun giftet seg aldri. Hun bodde og arbeidet på gården i mange år, men fikk et ulykkelig livsløp. Hun fikk slag og ble sittende lam uten evne til å snakke de siste 20 år av sitt liv. Stort sett var det tante Maren som på en imponerende og eiegod måte tok vare på sin søster hjemme hos seg i alle disse årene.

Maren Sofie var på mange måter den av søsknene som de andre forholdt seg til, i hvert fall jentene. Hun var et klokt menneske som hadde svar på de fleste spørsmål. Hun var det rasjonelle mennesket med en slags indre ro som bare kunne inngi respekt.
Hun og hennes mann Thorvald Ringsby bestyrte i sine unge dager gamlehjemmet på Gran i Hadeland gjennom ca. 20 år.
I 1931 overtok de gården Myrer ved Rakkestadbyen etter Ole Anton og Anne Elise, mine besteforeldre. Mormor og morfar flyttet da tilbake til Strand.
Thorvald var mangeårig medlem av skolestyret i Rakkestad.
Jeg husker også at han imponerte med å føre en nøyaktig dagbok, bl.a. om værforhold og ting av betydning for gårdsdriften.

I tillegg til 5 egne barn tok mormor og morfar til seg en liten pike til oppfostring. Det var tante Ester. Som voksen ble hun husholderske hos Arnt Bodal i Skjeberg. Hun giftet seg senere med Arnt. Ester besøkte oss ofte da vi barna i Astridsgate var små. Hun var også barnevakt for oss. Ester var en dame Elsa og jeg alltid, også i senere år, var lykkelige over å se. Et fint menneske.

(Se slektstreet til Esters og Arnts etterkommere.)




Her gikk mor Magna og hennes søsken på skole.
 


Vatvedt skole.
Bygget i 1904.
Omgangsskolene kunne da avsluttes.

I omgangsskolens tid stilte de enkelte gårder som hadde barn sine stuer til disposisjon som skolerom i tur og orden.
Det var lang vei å gå for små ben fra Strand til Vatvedt. Jeg antar at det dreiet seg om ca. 6 km
.
Mor fortalte en historie fra skolen som viste at det ikke bare var gode, snille og føyelige barn den gangen heller. En lærer hadde kommet i kamp med en av elevene. Eleven skulle ha lagt læreren i bakken da lærerinnen kom til å spurte om hun skulle hjelpe ham. "Nei, jeg trur jeg klarer ham nå", svarte gutten.
Både mor og jeg lo godt og syntes historien var god.
Likevel kan jeg huske at jeg mistenkte mor for å gjøre historien mere beskrivende ved å koble den til sin egen skoletid.

Jeg har arvet en sort liten innrammet tavle fra min mor. Tavlen brukte hun de første årene på skolen. Vi kan tenke oss hvordan det var i skolestuen når elevene satt med hver sin griffel og tavle mens læreren gikk rundt og fulgte med på hva elevene presterte på den.

Mor Magna var etter hva jeg har hørt hushjelp hos Kristen og Sina Vigdal på en gård, jeg tror det var et sted i Eidsberg. Kristen var da ofte bortreist. Han var utdannet lærer, men reiste som avdelingssjef for et forsikringsselskap. Dessuten var han ofte ute og underholdt med opplesning av dikt og prosa ved alle slags tilstelninger. Han var en tid også lærer på Greåker.

Hans bror hadde vært i Danmark der han var for å sette seg inn i dansk landbrukspraksis. Danmark var det store eksempel for landbruket også i Norge.
Det var Eilef som kom og traff sin tilkommende kone og mor til Elsa og Per.

Far ville kjøpe en gård som lå et sted i Skjeberg eller Skiptvet, men da mor fikk se stedet ville hun ikke bo der. Far ble ikke bonde, i hvert fall ikke foreløpig. De kjøpte Astridsgate 44 og slo seg ned der. Han ble reservepoliti, var rettsbetjent i byretten og avanserte til politikonstabel og politibetjent. Han fikk en vanskelig og presset situasjon under krigen som førte til at hans karriere innen politiet, i likhet med for flere andre politimenn, ble slutt da krigen var over. Han og mor flyttet som nevnt til Strand der morfar Ole Anton var død i 1942.