KRUCKOW-SLEKTEN.

Kruckow-slekten skal være nevnt i gamle skrifter i Pommern i 1285. Navnet står oppført i den tyske adelskalenderen fra Pommern.
Det er fortsatt meget vi ikke vet om Kruckow-slekten, også den norske grenen. .



 

 

 

 

 



Den første Kruckow en kjenner til i Norge er Jannikinus Kruckow v/ Trustolpe fra Pommern. Han nevnes i skrifter i Bergen i 1389 og 1397. Navnet stammer fra den lille byen Kruckow som ligger ved Greifswald i Pommern. (Refr.: Henrik Kruckow på internett fra Danmark).

Vi bør legge merke til at 1389 var året da dronning Margrete hentet sin søsterdatters sønn Erik av Pommern for å overta den dansk-norske tronen. Håkon 5. Magnusson døde i1380, og Håkon. Margretes sønn Olav Håkonsson døde også tidlig. Det var ingen arvinger til tronen.

I 1397 klarte Margrete å samle de tre nordiske rikene til en union med Erik av Pommern som konge (Kalmarunionen).

Det er påfallende at Kruckow er nevnt i skrifter i h.h.v. samme år som Margrete henter Erik av Pommern og samme år som da Erik ble konge for unionen.

Hans Kruckow.
Han kan ha vært sønn eller sønnesønn til Jannikinus Kruckow til Trustolpe.
Vi har regnet ham som sønn.


Hans var riksrådsmann fra 1442 til 1453 og var gift med Anne Ludvigsdtr. Barsebek. Barsebek var en dansk adelsfamilie.

 

Hans Kruckow er nevnt i Cappelens Norges Historie, nr.5 ved Ole Jørgen Benedictow, men ikke som Hans Kruckow av Kroken. Derimot vet vi at han fikk Nordfjordgodset som forlening levetiden ut. Dette godset lå i Sunn-og Nordfjord. Det er usikkert om denne Hans noen gang bodde i Kroken, men i følge Anders Holmsens artikkel "Økonomisk og Administrativ Historie" fra 1937 kom Kruckow-slekten til Kroken på 1400-tallet.
Han var med ved hyllingen av Christopher av Bayern i 1443. Han var da betegnet som væpner. Han ble gjenvalgt til riksrådet året etter.

Vi vet at Hans Kruckow var en av 7 riksrådsmenn som den 26.2.1449 var i Bohuslen i forhandlinger med Karl Knutsson Bonde om å overta kongetronen i Norge etter at Christopher av Bayern døde i 1448.
Mens disse riksrådsmennene var i Båhuslen kom en delegasjon fra Danmark til Oslo, også etter hva det er antatt med hærmakt. Der hadde delegasjonen møte med et flertall av riksrådsmennene. Forhandlingene der endte med at disse riksrådsmennene gikk inn for grev Christian av Oldenburg som konge. Dette førte til at riksrådsmennene i Båhus straks etter reiste til Marstrand til et møte med Christian. Nå ble det enighet om at Christian skulle velges til konge av Norge med navnet Christian I.
Håndfestingsdokumenter ble utferdiget. Hans Kruckow undertegnet i midlertid ikke dokumentene, men navnet hans forekommer i innledning til dokumentet som en av de som satte dokumentet i pennen. Dette har vært forstått slik at han i likhet med erkebiskop Bolt hadde gått inn for Karl Bonde. Kruckow var også med på å utarbeidet det kommunikeet som skulle benyttes ved bekjentgjørelsen til allmennheten.
Kong Christian I ble hyllet i Trondheim året etter, den 1. september 1450. Det er trolig at Hans ble slått til ridder ved denne anledningen. Han forlot riksrådet tre år senere.



 

Hans (Johan) Kruckow av Kroken (Født før 1483, død etter 1512)
Det har i ulike skrifter vært benyttet sammensetningen Hans (Johan) Kroken på de to siste av de tre riksrådsmenne. For å lette oversikten kaller vi her den første for Hans som han er betegnet i Cappelens Norges Historie, den andre betegner vi som Hans (Johan) og den siste som Johan. (Se nedenfor)
Hans (Johan) var sønn til foregående Hans.
Vi vet at Hans (Johan) var høvedsmann eller lensherre på Bergenhus i 1508 og 1510, men vi vet ikke fra når og til når. Hans (Johan) ble også slått til ridder. (Norges Rikes Kansler Jens Bjelke var lensherre på Bergenhus i noen år, vel 100 år senere. Han bodde på Elingård og Sanne).
Bergenhus var Norges viktigste len ved siden av Båhuslen og var Nordens største handelsby.
Bergenkjøpmennene hadde enerett på handelen på Nord-Norge. De 50-60 fot lange jektene som fraktet tørrfisk var en stor næringsvirksomhet.
 

 



Christian I. døde 1481. Etter et interregnum på 2 år ble Christian I's sønn Hans valgt til ny konge. Det kan tenkes at det var ved den anledningen at Hans (Johan) ble slått til ridder.
Det var vanlig at konger etter kroningen slo en rekke menn til riddere, omtrent som når en ny statsminister i dag utnevner sine statsråder.

Johan Kruckow av Kroken. (1473-1539)
Den enkelte adelsmann i slekten gav skjoldet sitt eget preg gjennom varianter rundt slektskjoldet. Navnene Hans og Johan synes å ha vært brukt om hverandre. Det våpenskjoldet som er vist på bildet er uttegnet av Birgitte Seblad. Teksten under skjoldet angir Johan Kruckow både til Kroken og Tjerne. Johans kone var Guri (Guro) Thorsdtr. Smør (Tjerne) (1490-1530).
Vi slutter av dette at vi kan kalle sønnen til Hans (Johan), den Kruckow som levde fra 1473 til 1538, for Johan.
Som skikken var, var dette et giftemål innen deres stand.

Johan Kruckow bodde også på Kroken. En kilde har oppgitt fødselsåret til 1476.
En kilde oppgir at Johan Kruckow kom til Kroken i 1525 ca. 50 år gammel.
Han var riksrådsmann som sin far og farfar. Hans riksrådsperiode var fra 1524 til 1536. Han ble også slått til ridder.


I Johans tid var det ca. 150 år siden Svartedauen kom til landet. Antallet gårdsbruk i Norge var redusert fra ca. 55.000 til mellom 20.000 og 25.000.
I en kort tid omkring 1522 var Fortunsdalen, antagelig bortsett fra Søvde,og Berge lagt øde p.g.a. pest. Det samme gjaldt Mørkridsdalen, Jostedalen, Vigdalen, Veitostrand o.a.. Denne antagelsen bygger på skattelister og er derfor ikke helt å stole på. T.eks. hadde noe av adelen skattefritak. Johan Kruckow hadde t.eks. skattefritak for Sørheim og med det også for Fortungården. Han skattet også til Andenes.
Etter hver pest-periode vokste befolkningtallet og antallet gårdsbruk igjen raskt.

Norge startet produksjon av Skillingmynten.
Chrtistian II innførte tiendepenningskatten for å finansiere krigen mot Sverige.

Våpenskjold for Smør.

 

 

 

 

 

 

 

 



I flg. Internett, Gedpage Version 2.00, het Johans far Hans Johannesson Kruckow til Kroken. Det var antatt at han var gift med en dame med navn Karen. Vi har ikke funnet noen Kruckow med en hustru med dette navnet. Det er derfor ikke usannsynelig at denne Karen kan ha vært mor til Hans Kruckow på Nordfjordgodset.

Fra sitt hovedsete i Kroken styrte Johan Kruckow av Kroken store eiendommer. Han hadde Dale skipreide (tidligere Luster prestegjeld og Jostedal), Marifjøra, Solvorn, Sogndal og Norum skipsreider i Indre Sogn og Vardøhus i Nord-Norge i len.
Seinere fikk han også kongens brev på en del andre gårder i Sogn som han fikk levetiden ut, ikke minst Sørheimsgodset.
Johan var en rik mann. Han skattet i 1524 for 545 mark som tilsvarte ca. 180 kyr. Men, prestene var stort sett de rikeste. T.eks skattet presten Bjørn til Ornes for omtrent det samme, mens presten i Dale skattet for ennå 10% mere.
Johan Kruckow var riksrådsmann i en dramatisk tid i forbindelse med religions- stridigheten i samband med overgangen fra katolsk til luthersk lære i landet. Johan hadde hatt nært samarbeide med erkebiskop Olaf Engebrektsson som ikke kunne akseptere kong Christian III's interesse for luteranismen og hans vilje til å innføre denne religionen i Norge. Ved innføringen ville avhengigheten til paven og pavemakten bli brutt. Om kongen var spesielt religiøs, eller om han så mulighet for å styrke sin egen makt gjennom denne endringen var det vesentligste for ham var det nok ulike meninger om.
Vi vet at Johan Kruckows datter var gift med Jon Olufson Teiste til Bjelland og Hannanger. Vi vet at flere av Teisteslekten var i tjeneste hos den mektige erkebiskopen.

En trofast adelsmann kom til Norge fra Danmark den 29.12.1523 og ble lensherre på Bergenhus. Han ble avløst av Eske Bille i 1529 og fikk et len i Sogn på 10 år. Samme år ble det strid mellom erkebiskop Olav Engebregtsson og denne mannen som var Vincens Lunge.
Han hadde vært professor i København og hadde stor tillit hos kongen.
Vincens var svigersønn til fru Inger til Austråt.

Kruckow hadde flere møter med erkebiskopen både sammen med Nils Lykke og Vincense Lunge og sammen med Eske Bille i denne tiden. Fra et av møtene sendte de kongen en oppdiktet årsak til at Kruckow selv og erkebiskopen ikke kunne komme til et herremøte (møte med kongen) i København. Erkebiskopen fryktet for sitt liv.
Det har vært skrevet at Kruckow trolig mente at norsk innflytelse på styret i Norge var mest tjent med at erkebiskop Olav Engebregtsson fikk fortsette som kirkeleder. Kruckow støttet Olav Engebrektsson som sterkt ønsket at Norge selv skulle velge Norges konge uavhengig av Danmark. Hele den danske adelsstanden var imot dette. De hadde nok blitt lovet sine adelsrettigheter.

Det må ha endt med fiendskap mellom Lunge og Kruckow.
Kroken ble i 1527 angrepet av Vincens Lunges folk og plyndret.
Riksrådsmannen måtte rømme gården, familien måtte livnære seg gjennom å tigge på gårdene i bygda inntil han kunne bosette seg på Sørheimgodset (1530) som var et gods han hadde som forlening livstiden ut, altså også med skattefrihet som også gjaldt t.eks. Fortun. Godset ble etter dette også betegnet som Kruckow-godset. Kruckow hadde altså beholdt kongens gunst
Om Vincens Lunges plyndring skrev Johan Kruckow selv: "Lunges folk og svende har faldet mig ind til mig i min gaard og hus, jaget min hustru, børn og tjenere ud og borttaget mot bo og boskab."
Kroken-gården ble nå en tid nedlagt.
Olav Engebrektsson som også var formann i riksrådet lot Vincens Lunge drepe på et herberge i erkebiskopens by i Trondheim i 1536. Med det var begge fru Inge til Austråts danske svigersønner blitt drept. Nils Lykke ble drept året før. Ved påsketid 1536 måtte erkebiskopen rømme landet, og reformasjonen ble innført.
Olav ble Norges siste erkebiskop, og reformasjonen hadde virket som et godt politisk virkemiddel for Christian III. Kirkehistorien har kanskje en annen historiefremstilling.
Christian III så det som nødvendig for å oppnå en absolutt styring av landet (enevelde) at erkebiskoppembedet ble fjærnet og at alt som hadde med katolisisme å gjøre ble luket ut. Erkebiskoppen fikk berget det hellige Olavsskrinet til forvaring på Steinsvikholm festning utenfor Trondheim. Kongen gikk til angrep på festningen som måtte overgi seg i 1537. I 1540 eller 1542 (årstallet er usikkert) ble Olavskrinet slått i stykker av danske soldater. Metaller og edelstener ble fraktet til Danmark der sølvet ble smeltet om til mynter.

I år 2000 informerte en arkeolog ved Trondheim Domkirke om at det var funnet en perfekt slipt bergkrystall i Vitenskapsmuseet i Trondheim. Krystallet stammer fra funn ved utgravingen av Steinsvikholm.

I 1537 ble Christian III kronet i Trondheim og riksrådet ble opphevet. Johan Kruckow ble altså blant de siste riksråder i Norge. 1536 ble et viktig tidsskifte for Norge.

Etter Johan Kruckows død vet vi at Sørheimsgodset bl.a. ble gitt til Christian IV's svigermor Ellen Marsvin.

Johan Kruckow var gift med ingen ringere enn Guri Torsdtr. Smør til Tjerne.
(Jon Smør var riksforstander fra 1481 til 1483, ca. 50 år før Guri døde, men det er nok den samme berømte adelsslekten.)
Johan har også vært betegnet som Kruckow av Kroken og Tjerne.
Johan Kruckow ble den siste mannlige Kruckow på Kroken.

Ekteparet fikk 7 barn. Anna var et av dem. Hun giftet seg med adelsmannen Jon Olufson Teiste av Bjelland (død omkr. 1550) som flyttet til Kroken og overtok gårdene der.
Da Jon Olufson døde giftet Anna seg på nytt med Anders Nilsson (Tornekrans).
I Anna og Anders' tid opplevet igjen Luster en pestkatastrofe senhøstes 1566. Omtrent 1/3 av bøndene døde, og tiendeinntektene ble halvert. De største gårdene var stort sett bebodd i hele pestperioden, eller de var avfolket i bare kort tid.
Annas sønn i annet ekteskap, Jon Andersson Teiste (navnet etter Annas første mann) ble skutt av futen i Sogn ved vådeskudd. Han døde ikke momentant. Futen Gjøde Pedersen og Jon ble forlikte, men Jon døde senere av skadene. Det var kanskje påkjenningen etter sønnens død som førte til at den meget gamle Anna Kruckow døde snart etter i 1607.

Den 19. desember 1607 var det skifte etter Anna på Kroken. Av inventar ved skiftet var det to kopperkjeler, 80 lodd sølv (!,2 kg), mange sengedyner, "hoveddyne", åkleder, benkedyner og to båter. Det var 20 kyr, ei kvige, ett naut, 16 geiter og 9 sauer. Av korn var det 14 tønner. I tillegg kom et stort jordgods.

I skattelisten fra 1615-16 ble Ytre Kroken skattlagt ("tillagt leding"). Til da hadde gården vært skattefri som adelsgård. Fra 1616 ble også Fet i Hafslo skattlagt.

Anna Kruckow ble oldemor til sorenskriverens hustru Karen på Eidet.




EN DEL SPREDTE INFORMASJONER:

Adelus Eriksdtr. Kruckow ble gift i 1470 med Thorleif Trondson Benkestok (født på Skjold i 1450). Erik Kruckow må være av slekten på Fet. Se eget anetre!
15.april 1502 mente "velbårne" Thorleif Benkestok overfor retten i Bergen at han hadde
fått Sebiørnthun og Ystetun i Rønøy i Gaupne som medgift med sin hustru, altså Adelus Eriksdtr. Kruckow. Han tapte saken mot den "beskedelige quinde."

Adeleize Kruckow var gift med Trond Tordsson Benkestok. Dersom Thorleif Trondson
er sønn av Trond kan Adeleitze ha tilhørt forrige generasjon, t.eks. være født omkr.1425.

Mere enn 100 år senere, i 1604 ble det innført i Norske Herredags Dombog en sak mellom Tollef Persson på Høgi og tidligere lagmann i Bergen Poul Hellesen på den ene side og de Benkestikker på den annen side v/fullmakt for dom som var avsagt i 1601. Denne dommen hadde fradømt Tolle Person 3 1/2 laupseie i gården Høyum. Det ble forelagt brev på at Olav Aslakson hadde gitt sin frenke (slektning) hustru Adelus Eriksdtr. den nevnte Høyum eiendom. (Her er altså Adelus hustru til Olav Aslakson)
(Adelsslekter ble gjerne betegnet med t.eks de Benkestikker, de Kruckower, de Smører, de Teister etc.)

Et annet brev fra 1527 bekrefter at Berull Eriksson hadde solgt til Thrund Benckestock 5 laupsborl i denne Høyum til evig eiendom. (Sønn til Erik Kruckow ?)
Et forliksbrev fra 1575 inneholt at Tollef Persson hadde avstått til Trond Benkestok denne gården i Høyum.
Dommen krevde at arvingene til Trond fikk se til å betale sin gjeld til Tollef om de ville beholde eiendommen i h.h.t. odelsretten. Trond var altså død i 1575.

1470: Adelus Eriksdatter Kruckow ble født i Hafslo som Kroken hørte under. Adelus ble gift med Torleif Trondsson Benkestok, sønn til lensherre Trond Benkestok.
En med navnet Tord Benkestok var lagmann i Nordland i Fredrik II.s tid 45 år senere.

1515: Adelus Johansdtr. Kruckow ble født Hun døde 1601. Hun var gift med Nils Haard Jonsson fra Gjeldsvik, Tysnes. Nils Haard var født før 1562. (Bekreftet i Int.Net.-utskrift av Hege, Turi og Odd Morten Sørensens aner.)

1481: Jon Smør blir riksforstander. Han omkom kort tid etter Kristian I.'s død i 1486. Høyadelslekten Smør døde antagelig ut med dette.

1490: Trond Tordsson ble født. Han skal ha vært gift med Adeleitze (Jo)Hansdtr. Kruckow/Gytenberg/Hordaland. Han døde 1558.

1513/14: Christian II. blir konge i Norge etter kong Hans.
. Det er ikke umulig at Hans Kruckow var lensherre også da kong Christian besøkte Bergen og traff Sigbrit Willums og hennes datter Dyvike (Lille due) på torget. Dyvike ble Christians elskerinne.
Sigbrit ble en mektig medarbeider til Christian i mange år.
Kanskje var Hans vitne til møtet på torget.

1519: Anna Johansdtr. ble født. Dette må være den samme som i slektstreet for Teiste kalles Anna Hansdtr. Kruckow. (1519-1602). Johan og Hans benyttes om hverandre. Annas far angis i kilder å hete både Hans og Johannes, men det oppgis de samme senere ektemenn for datteren:
Gift 1. gang med Jon Olausen Teiste av Kroken. (d.1555)
Gift 2. gang med Anders Nilsson (Tornekrans) (1525-1594)

1520-årene: Hans Kruckow (d.y.) ble lensherre på Vardøhus, et underlen til Bergenhus.

1524: Trond Tordson Benkestok og Johan Kruckow hadde len i Sogn. Trond har vært betegnet som " Kruckows mann".
Fredrik I ble godkjent som norsk konge. (Ref. Andre Holmsen.)

1528: Vincens Lunge måtte gi fra seg Bergenhus len og fikk len i Sogn for 10 år. Erik Bille overtok Bergenhus len.
Vincens Lunge eide meget jordgods i Sogn, bl.a. Æri-godset og flere andre gårder og gårdsparter.

1531: Johan Kruckow flyttet til Sørheim etter at Kroken ble ranet og brent av Vincens Lunges menn..
Johan fikk skattefrihet også på Sørheim og sine andre eiendommer.

1533: Johan Kruckow var i møte med erkebiskop Olav Engebrektsson, Vincens Lunge, -Lunges svoger Nils Lykke og Eske Bille på Bud den 15.aug. Lunge var gift med datter til Inger til Austeråt. Han sluttet seg til Christian III, var i strid med erkebiskopen og ble drept i Tronheim
Kong Fredrik I. døde.

1534: Johan Kruckow var i møte med erkebiskop Olav Engebrektsson og Nils Lykke i Bergen. De var innkalt til "Herremøte" i København, men sendte bud om at de var forsinket p.g.a. dårlig vær.

1536: Johan Kruckow var tilstede ved et rettsmøte i Solvorn. Det finnes et dokument han har skrevet fra dette møtet.
Christian III. blir konge i Norge.

1537: Kong Christian III. krones. Riksrådet oppheves.

1538: Johan Kruckow døde på Sørheim. Olav Engebregtsson døde landflyktig i Nederland.
1547. Barbra Johansdtr. (Kruckow) nevnes til Fet-

1555: Anders Nilssøn (Tornekrans) gift med Anna Kruckow, datter til ridder Johan Kruckow og enke etter Jon Olausen Teiste på Kroken som døde i 1555.
Ridderslaget fikk han kanskje ved en av kongenes kroning.

1556: Christopher Valkendorf ble lensherre på Bergenhus. Han var en dansk riksembedsmann som kom dit fra Danmark sammen med kongen og ble lensherre på Bergenhus bare 31 år gammel. Han hadde stillingen til 1559. (Refr.:Norsk Slektshistorisk Tidsskrift v/ Jo Rune Ugulen.)

1565: Anders Nilssøn (Tornekrans) selger gårdspart i nedre Æri i Lærdal.

1602: Anna Johansdtr. eller Hansdtr. døde 83 år gammel. Hun var gift med Jon Olausen Teiste av Bjelland og Kroken, og med Anders Nilsson (Tornekrans) til Kroken i annet ekteskap.

To kilder benytter hhv. Hans og Johan på samme person. En kilde nevner Hans Hansson Kruckow som gift med Anne Ludvigsdatter Barsebek.

Når bind 9 av Gards-og ættesoge for Luster kommer, antagelig i år 2000/2001 vil kanskje flere opplysninger om Kruckow-slekten kunne finnes der.


Det er sagt i Benkestokk-seminaret i 1999 at koplingen mellom Kruckow og Benkestokk nok ikke er tilstrekkelig utforsket, men at en må regne med at Trond Benkestokk "var Kruckows mann".