TEISTE-SLEKTEN.


Adelsfamilien Teiste bodde på Ytre Kroken midt på 1600-tallet, etter Kruchow og før Muntheslekten kom dit i 1764 og eide gården til 1884. (Se Kroken) Andre eide gården i korte perioder i mellomtiden.

Johan Kruchows datter Anna giftet seg med Jan Teiste til Bjelland og brakte de to familiene sammen. I sitt annet ekteskap giftet hun seg med Anders Nilsson (Tornekrans).

 

Teiste på grønn tue.
Teiste er en meget gammel adelsslekt.
Den har i flg. E.A.Thomle "øiensynlig hentet sitt Navn fra det Vaaben den førte. "Dette var nemlig en mod Høire vendt Teiste (colymbus gryllus) paa en grøn Tue over 3 Sølvstrømme i blaat Felt samt på Hjelmen
ligeledes en Teiste."
Han har her referert fra Lexicon over adlige Familier i Danmark, Norge og i Hertugdømmene.
Teiste er en alkefugl.
Mogens Antoniusen førte også dette våpenet. Hans sønn som ble sogneprest til Fet benyttet også sin mors slektsnavn Teiste. Prestekallet Fet i Indre Hafslo eller ved Øyeren, trolig det siste. I likhet med i Kroken var det også på Fet i Ytre Hafslo en adelssete-gård i middelalderen.

 

 

Teiste-slekten er kjent fra Rogaland, Sogn, Romsdalen, Trøndelag, Bergen og Rakkestad, foruten andre steder.

Maren Iden fra Nordhordaland var eier av Steig i Foetun i 1647. Hun var av den gamle Teiste-slekten.
Etter Maren gikk gården til Mogens Antoniussen. Fra han gikk halvdelen til sønnen Per Mogensson på Eide. Den andre halvdelen gikk til Jens Christensen Lemvig, trolig for dekning av gjeld. Mogens Antoniussens hustru var av samme Teisteslekt som Maren.
I 1717 ble Mogens Eide eier av hele Steig etter faren Per.
I 1739 overtok sønnen Per Mogensson Eide både driften og eierskapet av Steig.
Maren Iden eide en tid også en del av Ytri. Denne parten ble overdratt til Per (Peder) Eide
Elen Marsvin, Sørheimsgodset, var eier av størstedelen i 1647, året før Christian IV og Antonius Mogensen døde. Samme år hadde Elen også part i Skagen.
Jon Olavson Teiste til Bjelland og Kroken var Anna Hansdtr. Kruckows første mann. Deres sønn var Oluf Jonsson Teiste til Bjelland som giftet seg med Karen Rustung.
Datteren Karen giftet seg med borgermester i Bergen Anders Christensson.

Annas sønn i ekteskapet med Anders Nilsson Tornekrans, Jon Andersson Teiste til Kroken overtok Kroken. Han tok sin mors etternavn.

Jan Jonsson Teiste overtok gården etter sine foreldre. Han giftet seg med Mette Sørensdtr. (Heiberg).

Jan Janson Teiste som eide Kroken i 1684 lot bygge benker med ekstra utforming fremst på nordsiden (kvinnesiden) i Urnes stavkirke. Det var et avlukke reservert for familien. Han gav også kirken maleriet "Det nye Jerusalem" fra 1665 som henger på nordsiden.

Navnet "Det nye Jerusalem" minner om den sterke bevegelsen som dukket opp i Sveits og i Tyskland på 1530-tallet. Bevegelsen forsøkte å annektere byen Mûnster som sitt hovedsete Det skulle bli det nye Jerusalem. Myndighetene måtte gripe til krig for å slå bevegelsen ned. Det ble et blodig oppgjør i 1534 og 1535, d.v.s 130 år før det året maleriet er datert til.. Ref: Historikeren Norman Cohn i boken The Pursuit of the Killenium. Jan har kanskje vært engasjert i ideene om gjenfødelsen ?

Ornes, nå Urnes var i sin tid et vesentlig herresete. At Ingeborg Jonsdotter fra Ornes var gift med Gaute Isaksson av baronslekten på Talgje. Han førte en ukronet løve med sverd som sitt våpen.
Ornes i Indre Sogn, Sogn len var hovedgård til Hartvik Krummedike. Eske Bille var eier av Ornes i 1625 og av Christoffer Gøye i 1639. I 1661 var Mandrup Beahe angitt som eier med 12 løp12 1 pund 2 mark.

Jon Anderson Teiste var som nevnt halvbror til Karen Jonsdtr. Teiste som var mor til rådmannen Johan Anderson i Bergen. Jon var sønn av Anders Nilson (Tornekrans) til Kroken som var gift med Anna Kruckow i 2. ekteskap. Som nevnt annet sted fikk han på grunn av sin krigsinnsats for kongen Dale len for noen få år.

Karen Jonsdtr. Teiste var datter av Anna Hansdatter Kruckow (1519-1602) og Jon Olafson Teiste til Bjelland. Hun var altså datterdatter til lensherre og ridder Johan Kruchow til Kroken som er nevnt foran. Anna hadde seks søsken.

Karens bror var Oluf Teiste til Bjelland som giftet seg med Karen Rustung, trolig av samme slekt som Synnøve Endresdtr. som var gift med Hans Kruckow.


En dame med navnet Øllegaard Teiste f. 1641 ble gift med futen Christopher Giertsen (Morgenstierne) på Flahammer. Hans foreldre var Giert og Birgitte Morgenstierne. Deres barn var Søffren og Jens Christofferson Morgenstierne. Denne Øllegaard Teiste har samme navn som kona til Jon Anderson Teiste til Kroken.

Teistefamilien i middelalderen.
Familien er kjent fra en rekke dokumenter fra middelalderen.
Disse navnene er samlet (1977) av Arne Kviterud, Stavanger.

Før 1397 Nicolas Teiste Østfold
1433 Bjørn Ulfsen Teiste Lagrettemann på Inderøya
1438 Oluf Teiste Rådmann i Trondheim
etter 1440 Anbjørn Teiste Nord-Trøndelag
etter 1440 Anund Teiste Trøndelag
etter 1440 Andor Teiste Nord-Trøndelag
etter 1440 Ulf Teiste Trøndelag
1442-1450 Asbjørn Teiste i Bergen
1447-c 1470 Tore Teiste Olufsen i Romsdal
1456 Guttorm Teiste i Rakkestad
1460 Trond Teiste student i Rostock
1472-1501 Hans Teiste biskop i Bergen fra 1474
1473 Gaute Teiste student i Rostock
1476-1501 Anund Bjørnsen Teiste i Trøndelag
1499 Simon Teiste student i Rostock
1499 Olaus Teiste student i Rostock
1526-1555 Jon Teiste i Bergen og Sogn
1532 Mikkel Teiste erkebiskopen setesvenn i Rødøy
1537 d.1549 Oluf Sjursen Teiste erkebiskopens mann i Trondheim.

Det er vanskelig på grunnlaget av denne listen å sette navnene inn i en slektstavle. Vi ser at det har vært minst to med navnet Teiste i Østfold, hvorav en i Rakkestad.
Teistene ser ut til å ha hatt en nær tilknytning til Trøndelag og erkebiskopsetet i Nidaros. Andor Teiste makeskiftet til seg andel av storgården Gjørv fra erkesetet i 1430-40-årene.
Langt den rikeste i Inderøy prestegjeld i 1520/1521 (i flg. Tiendepengeskatten) var Olav (Oluf) Teiste på Gjørv. De hadde også Olav (Oluff) Teiste på Lø i Sparbu og Einar Teiste på Kiil i Nærøy i Namdalen. (I flg. Fyr Gullik Dahlstedt i Genealogen) 1/2001). Mange med navnet Ola, Oluf og Oluff går igjen både i Trøndelag og på Vestlandet.
Det er grunn til å tro at studenten på listen Jon Teiste er Jon Olafson Teiste til Bjelland som giftet seg til Anna Hansdtr. Kruckow og til Kroken.
Slekten befant seg hovedsakelig på Vestlandet og i Trønderlag.

Adelsslektenes inngifte til hverandre.
Det var viktig for en adelsmann å gifte seg med en dame av adel. Ved å gifte seg under sin adelsstand risikerte adelsmannen å miste sine adelsrettigheter.
Fra vår historie på farmors side ser vi giftemål mellom
Kruckow/Rustung
Kruckow/Barsebek Dansk adel
Kruckow/Tornekrans
Kruckow/Smør
Kruckow/Teiste
Kruckow/Benkestok
Benkestok/Haard
Benkestok/Gyntersberg
Gyntersberg/Rosenverd

De slektsblandingene vi har notert er nesten bare mellom norske slekter.
I følge Tore H. Vigerust er det nesten bare etterkommere av Ingerd Ottersdtr. (Fru Inger til Austråt) som hadde fem døtre som kan føre sin slekt tilbake til norrøne konger og europeiske kongehus. Et unntak må da være den fornemme adelsslekten Rosensverd til bl.a Østby i Østfold. De kan føre sine aner tilbake til Karl den store av Frankrike (747-814) og hans far Pipin den lille.
Adelus Eriksdtr. Kruckow var oldemor til Anna Axelsdtr. Gyntersberg g.m. Tjøstel Baardsen Rosenverd på Østby og Hafslund.

Adelsmenn var enten i tjeneste hos kongen eller hos erkebiskopen og utnevnt av disse. Politisk var de utnevnt av kongen og fikk politiske eller administrative oppgaver, t.eks. i oppgave med å styre len. Ofte fikk de sine adelsrettigheter for tjenester de hadde gjort for kongen. Likevel var det nødvendig at de hadde en utdannelse som gjorde de kvalifisert til oppgavene. Gjennom adelsskapet fikk de livsvilkår som satte de i stand til å utdanne seg og sine barn som forberedte seg på å føre adelsskapet videre. Adelsmenn hadde i sin omgang med personer av sin stand, i Norge eller i utlandet, behov for hustruer på samme nivå og av samme stand. Bestemmelsene for å beholde sine adelsrettigheter var til støtte for dette.
Av listen over Teiste-slekt som er vist ovenfor ser vi at fire av slekten studerte i Rostock i perioden 1460 til 1499. Av de øvrige var det en lagrettemann, en rådmann, en biskop og to var i erkebiskopens tjeneste.
Dessuten vet vi at Oluf Jonson Teiste støttet Tord Benkestokk og Johan Kruckow i striden mot kong Christian II til fordel for erkebiskopen. Han var festningsknekt ved Bergenhus.
Det er ikke angitt yrkestilknytning for ti av de øvrige som er angitt på teistelisten, men vi vet at flere var i erkebiskopens tjeneste. Christian II fordrev erkebiskopen og katolisismen fra Norge. Teisteslekten var neppe noen preferert slekt hos kongen etter 1537.