KROKEN.

Kroken var en herregård. Den først kjente eier var ridderen Alf i Kroki som av kong Håkon V. Magnusson ble sent til Island i 1301, bl.a. med det upopulære oppdraget å innkassere kongens skatt. Han het egentlig Alf Basseson. Han kan ha vært gift med en dame som het Frue Margrete Audunsdtr. på Sørheim, altså en høyadelsdame.
Gravfunn som er datert til 400-tallet e.Kr. viser at det har bodd folk der allerede i jernalderen.

Senere skal Sigurd Havtoreson ha eid Kroken. Han var befalingsmann på Akershus 1 års tid i 1338. Han fikk gården i 1312. Han var sønn til kong Håkon V. Magnussons uekte datter Agnes (Agnete) og Havtore Jonsson som var kongens sysselmann på Romerike. Han eide meget jordgods i landet, bl.a. Borregaard, halve Sarpsfossen og med det også det meste av området Sarpsborg ligger på nå. I 1338 ble han som kongens fetter (Kong Magnus VII. Eriksson) befalingsmann på Akershus, enten ved "makt eller list". Allerede året etter ble dette endret.
Havtore døde i 1320 bare 45 år gammel.
I flg. Sigrid Undsets bok "Olav Audunsson og hans barn" bodde Havtore Jonsson og hans kone Agnes Håkonsdotter på gården Sudrheim der de to sønnene ble født. Disse var Jon og Sigurd. (Sigrid Undset angir at sønn nr. 2 ble døpt Magnus.)

Havtore Jonssons far var Jon Raud av Suderheim. Kong Håkons frille, mens han ennå var hertug, var en kone fra Fjordene. Da Håkon giftet seg ble frillen sent i kloster, men han tok med seg Agnes da han fikk sitt hovedsete i Oslo. Agnes var et viktig barn for Håkon. Hennes eventuelle sønn kunne blitt konge etter Håkon om ikke Håkon hadde fått et barn til med sin dronning, den tyske Eufemia av Arnstein. De fikk datteren Ingebjørg som ble trolovet med hertug Erik da hun var ett år gammel. De giftet seg i 1312 og fikk sønnen Magnus Eriksson i 1316 da Ingebjørg vare var 14 år gammel. Da kong Håkon V. døde tre år senere døde også Hårfagreætten ut. Magnus VII. Eriksson ble valgt til konge bare tre år gammel. Barnekongen Magnus og Sgurd Havtoreson var altså fettere.
Håkon V.s død regner mange historikere som innledningen til senmiddelalderen.

Trolig ble Sigurd Havtorson eier av Kroken etter Bjarne Erlingsson som eide gården i 1378, men han bodde nok aldri der. Jeg tar her forbehold for at min kilde kan forvekslet Sørheim med Suderheim på Romerike.

Vi vet at Sgurd Havtorsons dattersønn Sigurd Jonsson som ble utnevnt til drottsete (riksforstander) av Erik av Pommern da han rømte til Gotland i 1439. Han var Norges rikeste mann med eiendommer mange steder i Norge. Familien hadde helt fra Havtore Jonssons tid vært rike. Det er derfor ikke usannsynlig at de eide Kroken sammenhengende helt frem til at Kruckow-slekten kom til Kroken på 1400-tallet.
Anders Nilsson (Tornekrans) nevnes ofte som til Kroken. Han er også kalt Anders Skriver Nilsson Teistemåg (1565-1566).
Jon Andersson til Indre Kroken nevnt 1593 er den samme som benevnes Jon Teiste i 1594.
En person med navnet Jon Teiste skrev seg til en gård med navnet Eik (Eig) i året 1600.

Jahan Kruckow er nevnt til Sørheim i 1532. Ellers er han nevnt som Johan Kruckow.
Hans Kruckow er nevnt til Tjerne på Ringsaker i 1553. I 1582-1599 Jørgen Hansson Kruckow. Tjerne må således blitt en slektsgård for denne slektsgrenen etter slekten Smør som Kruckow ble inngiftet med gjennom Johans hustru Guri (Guro) Thorsdtr. Smør.

Kruckow-slekten og Teiste-slekten både eide og bodde antagelig på Kroken sammen- hengende nesten helt frem til 1764 da Munthe-slekten overtok godset etter et makeskifte.
Den siste Teiste var Maren Jansdtr. Teiste som var gift med Zacharias Davidsson Svabo.
Maren var sønnedatter til Peder Jansson Teiste som døde i 1722, 44 år før Munthe-slekten overtok. Derved kan vi regne med at gården gikk ut av vår slekt direkte til Munthe.
Peder Jansson Teiste flyttet visstnok med familien til Danmark. Han var på Sæbygaard i 1745.





MUNTHE-TIDEN.

Slekten Munthe eide gården i 120 år. Det var en officerfamilie, men også med kunst- og kulturinteresser.
Nordmenn hadde etter hvert mistet noe av troen på seg selv som nasjon. Selvfølelsen i folket måtte styrkes. Det ble nok en vesentlig oppgave for officerslekten.
Særlig var det Gerhard Munthe som gjorde Kroken til et norsk kultursenter.
Ivar Åsen var en velkommen gjest i Kroken. Gerhard viste interesse for hans arbeide på norskhetens grunnlag nettopp i en tid da norskhet og nasjonalromantikk var fremtredende og voksende i samfunnet, det som etter hvert førte til vår norske grunnlov og til slutt til den fulle gjenopprettelsen av norske ære i 1905.
Nasjonalromantikken var kunstnernes middel for å vekke folk fra rotløsheten etter flere 100-år under dansk overhøyhet og senere med svensk konge.

I Munthe-tiden besøkte Johannes Flintoe Kroken mange ganger. Det var han som dekorerte fugleværelset på slottet, bl.a. med motiver fra Luster.
Hans Listow var arkitekten som bygget slottet. Han var i Kroken første gang i 1819.
Den største kunstnergjesten var J.C. Dahl som besøkte Kroken sammen med Thomas Fearnley. De besøkte Luster sammen med Major Eckhoff da skissen til "Fra Fortundalen" ble laget. I et referat av majoren skriver han bl.a.:

"Etter at flere landskap var tegnet av våre kunstnere satte vi over vannet til Eidet, deretter over et lite Kjern og spasserede oppad den smukke Fortuns dale hvor fruktbare Enge blandet seg imellom de nedfaldne klippestøkker fra de uhyre Fjeldmasser der varierer i forskjellige smukke former"-osv.

Det var jo våre jorder de da "spaserede" og fant motivet til det store maleriet.

Adolph Tiedemann malte "Husmanden Peder Endreson Qvashiller" i 1843.
Hans Gude var i Kroken 5 ggr. Han skrev senere at "dennegang gikk det først riktig opp for meg hvilken egen Poesi Sognefjorden eier".
At det kom mange utenlandske kunstnere til Luster var ikke minst viktig for Nordmennenes selvfølelse. Det var svenske, finske, tyske, engelske og hollandske gjester som priset landet vårt.

Det finnes i Nasjonalgalleriet i Oslo minst 9 malerier fra Luster. Minst like viktige var maleriene som ble innkjøpt til utenlandske gallerier.