GÅRDSNAVNET "GRØT".


En østlending vil naturlig stusse på dette navnet. Grøt kan vel ikke være noe annet en havregrøt, risengrynsgrøt, fløtegrøt eller annet av grøter!
Trolig er det likevel noe annet.

I Sogn er ordet for slike retter med en fellesbetegnelse graut. Når de uttaler ordet grøt i Fortun assosierer de ikke med noen matrett.

Språk og bokstaver har forandret seg gjennom tidene. En gang hadde vi ikke "å" i vårt alfabet. Det ble skrevet med to a-er, men ble uttalt slik som vi nå uttaler å.
Likeledes har den særnorske "æ" en gang vært de to bokstavene a og e som så ble trukket sammen til denne ene bokstaven.

Tilsvarende er det fortalt at den norske "ø" også har to bokstaver som sin opprinnelse, nemlig o og e. Dersom ordet Grøt skrives i sin trolig gamle form blir det Groet.
Etter hva vi er blitt fortalt betyr dette ur, altså en ansamling av steiner, eller "steinur".

En slik ur befinner seg langs foten på den steile fjellveggen på oversiden av veien langsmed hele gården. Meget er sikkert også blitt ryddet bort i løpet av århundrene.

Det er grunn til å anta at vi er på rett vei mot en troverdig forklaring-.